Aksjeloven § 3-8 – rekkevidde og viktige unntak
Aksjeloven § 3-8 stiller opp særskilte krav til avtaler mellom et selskap og dets nærstående. I praksis ser vi eksempler både på at reglene ikke etterleves i tilstrekkelig grad, men også eksempler på at de anvendes unødvendig. Bestemmelsen er teknisk utformet og kan være krevende å anvende korrekt. I artikkelen gjennomgås hvilke avtalemotparter som utløser reglene, samt sentrale unntak og praktiske avgrensninger.
Aksjeloven § 3-8 oppstiller særlig krav og saksbehandlingsregler for avtaler inngått mellom et selskap, dets aksjonærer og andre nærstående. Regelen er praktisk viktig, og manglende etterlevelse kan føre til at avtalen blir ugyldig.
Aksjeloven § 3-8 oppstiller særlig krav og saksbehandlingsregler for avtaler inngått mellom et selskap, dets aksjonærer og andre nærstående. Regelen er praktisk viktig, og manglende etterlevelse kan føre til at avtalen blir ugyldig. Likevel ser man i praksis at reglene nok ikke alltid etterleves i tilstrekkelig grad. På den andre siden så ser man imidlertid også eksempler på det motsatte, altså at en avtale behandles etter de særlige saksbehandlingsreglene der dette egentlig ikke er nødvendig, hvilket kan medføre unødvendige kostnader og merarbeid for selskapet.
Dette skyldes til dels at bestemmelsen er noe teknisk utformet, sånn at det å avgjøre hvilke avtalemotparter som medfører at bestemmelsen kommer til anvendelse, kan kreve en finlesning av flere lovbestemmelser. Videre oppstiller bestemmelsen en rekke lovbestemte unntak, som vi ser at noen ganger ikke benyttes.
Det vil derfor i det følgende sees nærmere på hvilke avtalemotparter som medfører at aksjeloven § 3-8 kommer til anvendelse, og noen praktisk viktige eksempler på avtalemotparter hvor reglene ikke kommer til anvendelse. Videre vil det også redegjøres for noen praktisk viktige unntak hvor bestemmelsen ikke får anvendelse.
Hvilke avtaler omfattes av bestemmelsen ‒ avtalemotparter
Hvilke avtaler som rammes av aksjeloven § 3-8, følger av bestemmelsens første ledd. Reglene gjelder for aksjeselskaper, og kommer til anvendelse på avtaler mellom selskapet og «en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder […]». I tillegg omfattes «nærstående» til disse, samt noen som handler etter avtale med disse. Nærstående er definert i aksjeloven § 1-5, og vil for personer blant annet omfatte ektefeller, barn, søsken med mer. Videre vil selskaper der noen har «bestemmende innflytelse» i henhold til aksjeloven § 1-3, det vil si at selskapet gjennom avtale eller gjennom å eie et flertall av aksjene i et annet selskap representerer flertallet av stemmene, regnes som nærstående, jf. asl. § 1-5 første ledd nr. 5.
Viktige avgrensninger
Som følge av bestemmelsens rekkevidde redegjort for over, vil et datterselskap som inngår en avtale med morselskapet, måtte følge saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8. Morselskapet må derimot ikke følge saksbehandlingsreglene.
Hvis en avtale inngås mellom to søsterselskaper (samme eneeier), vil begge selskaper være omfattet av reglene, som følge av at avtalemotparten for begge selskapene er nærstående til en aksjeeier, ved at morselskapet har bestemmende innflytelse i begge selskaper.
Er man derimot i den situasjonen at et morselskap eier 100 % av aksjene i selskap A, og 49 % av aksjene i selskap B, og det inngås avtale mellom disse, er det kun selskap B som vil være omfattet av reglene. Dette fordi at for selskap A vil ikke selskap B regnes som en nærstående part, som følge av at aksjeeieren ikke har bestemmende innflytelse over selskap B. Dette medfører også at hvis aksjeeieren hadde eid mindre enn 50 % av aksjene i både A og B, ville ingen av selskapene være omfattet av bestemmelsen.
En annen viktig avgrensning, som kan oppfattes som inkonsekvent, er at bestemmelsen ikke vil ramme avtaler inngått mellom et selskap og en av morselskapets aksjonærer, dersom dette er en personlig aksjonær. Derimot vil avtaler inngått med en aksjonærs morselskap alltid omfattes, uavhengig av hvor mange ledd oppover avtalemotparten befinner seg. Dette gjelder også hvis den personlige aksjonæren eier 100 % av aksjene i morselskapet, og også avtaler med denne aksjonærens personlige nærstående (ektefelle, søsken etc.) samt selskaper aksjonæren kontrollerer.
Viktige lovbestemte unntak
Avtaler der selskapets ytelse utgjør mindre enn 2,5 % av balansesummen eller mindre enn kr 100 000
Ett av de praktisk viktigste unntakene er at bestemmelsen ikke gjelder for avtaler der selskapets ytelse utgjør mindre enn 2,5 % av balansesummen i selskapets siste godkjente årsregnskap. Denne terskelverdien kan også bygge på en mellombalanse som er registrert og kunngjort i Regnskapsregisteret.
Videre kommer bestemmelsen heller ikke til anvendelse der selskapets ytelse utgjør mindre enn kr 100 000. Det er den virkelige verdien av ytelsen som er avgjørende, og ikke det avtalte vederlaget dersom dette er lavere enn den virkelige verdien.
Avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet, og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper
Et annet praktisk svært viktig unntak følger av bestemmelsens sjette ledd nr. 1. Forarbeidene er tydelige på at selskapets «vanlige virksomhet» omfatter mer enn kun kjernevirksomheten, og vil også omfatte avtaler de fleste selskaper vil ha behov for å inngå for å kunne utøve sin virksomhet. For eksempel vil trolig ansettelsesavtaler eller avtale om leie av kontorlokaler falle inn under unntaket. I tillegg til at avtalen må være inngått «som et ledd i selskapets vanlige virksomhet», må avtalen «være grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.» Dermed vil unntaket trolig ikke kunne benyttes dersom selskapet oppnår gunstigere vilkår enn hva som ville blitt inngått mellom uavhengige parter.
Konsernintern finansiering
Også avtaler som omfattes av aksjeloven § 8-7 første punktum nr. 2 og 3, vil være unntatt saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8. Dette gjelder avtaler om kreditt eller sikkerhet for et selskaps morselskap, eller annet selskap i samme konsern.
Avtaler som omfattes av enkelte andre bestemmelser i aksjeloven
Bestemmelsen gir også unntak blant annet for avtaler inngått i samsvar med reglene om stiftelse og kapitalforhøyelse, og avtaler om at selskapet skal yte finansiell bistand ved erverv av aksjer i selskapet i tråd med aksjeloven § 8-10. Dette følger direkte av bestemmelsens sjette ledd.
I tillegg er det også etablert praksis at § 3-8 ikke kommer til anvendelse på enkelte andre transaksjoner som omfattes av andre bestemmelser i aksjeloven. Dette gjelder blant annet avtaler om erverv av egne aksjer, kapitalnedsettelse og avtale om fusjon og fisjon, selv om dette ikke følger direkte av bestemmelsen.
